Recent Changes

En organisasjon defineres som et sosialt system som er bevisst konstruert for å realisere bestemte mål. Ref. Etzoni, A. (1982) "Moderne organisasjoner"
Forskningstradisjoner
følgende forskningstradisjoner:
Den amerikanske neoinstitusionelle
Organisasjonsmote
Den skandinaviske neoinstitusionelle
Kunnskapsoverføring
felles spørsmål:
Fokus og forskningsspørsmål: Hva er dominerende problemstillinger og forskningsspørsmål i vedkommende tradisjon?
Teoretiske innfallsvinkler: Hvilke teoretiske innfallsvinkler dominerer i vedkommende tradisjon?
Profesjonsbyråkratier er kjennetegnet ved at de gjør arbeid som er høyt rutinisert, har delvis svært detaljerte og strenge regler for utførelsen, tydelig hierarki, men de skilles seg fra maskinbyråkratiene på flere punkter.
Arbeidsrutinene lages ikke internt, de lages av profesjonsforeninger, utdanningsinstitusjoner eller brede faglige felleskap, ofte på internasjonal basis. Typisk er at produksjonsfolkene som gjør jobben har høyere utdannelse enn administrasjonen. Et eksempel er sykehuset, hvor sykehusadministrasjon ikke bestemmer hvordan kirurgiske operasjoner skal utføres. Det er profesjonen som kollektiv - legene - som bestemmer, med sterke definerte interne kvalitetsnormer. Profesjonene har full kontroll over arbeidsmetodene og internt arbeidsfordeling. De faglige hierarkiene er viktigere enn de administrative. Den kollektive profesjonsmakten er viktigere enn virksomhetens interne hierarkier. Profesjonsbyråkratiene er vanskelig å forandre, fordi det er ikke mulig å definere sentrale arbeidsbetingelser lokalt. Arbeidsoppgaver ligger ikke direkte innenfor profesjonens faglige ansvar. Dette er en systemeffekt. Den oppstår hos sterke og godt organiserte profesjoner, som har kontroll over sine metoder og sterk fagkultur. Profesjonsbyråkratiet er preget av standarisering av ferdigheter.
noen hovedtrekk;
Ansvarsforholdene i profesjonsbyråkratier er mindre klare enn i maskinbyråkratier.
Planer og budsjetter er viktige i profesjonsbyråkratiet,men fagdisiplinen er viktigere enn budsjettdisiplin. Eksempelvis sprenger sykehus mye oftere budsjetter enn en sjokoladefabrikker.
Det ble deretter gjennomført en organisasjonsprosess hvor resultatet ble en kraftig konsolidering og spesialisering. Oppgjør ble samlet under felles leder, og lagt til PM-divisjonen (største brukers prinsipp).
Under Oppgjørsleder ble Bil/båt, Takst bil/båt, Bygg/løsøre/reise, Takst bygg og Innkjøp etablert som egne sektorer. Takst både på bil og bygg ble videreført med avdelinger der medarbeiderne jobber geografisk spredt.
mer varierte.
Analyse
uønsket utvikling.
Men hva så med de divisjonsinterne faktorene. Hvilke mekanismer fungerte internt i hver divisjon? Slik virksomheten var bygget var divisjonene ganske like, de divisjonsinterne mekanismer var så å si identiske. Om vi tar utgangspunkt i Mintzbergs typologier vil vi finne både adhocratiet, maskinbyråkratiet og profesjonsbyråkratiet som hovedmodeller i organiseringen. Dette er ikke uvanlig. De fleste virksomheter har behov for en mer kompleks organisering enn hva en enkelt modell kan tilby. Dagens virksomheter er på langt nær så homogeniserte som utgangspunktet for Mintzbergs modeller var. I anerkjennelsen av dette så ser vi også framveksten i nyere tid av flere organisasjonbyråkratier, hvor utfordring i forhold til inhomogenitet og stor grad av organiske elementer forsøkes ivaretatt.
Tilbake til caset hvor vi i divisjonene fant både adhocrati, maskinbyråkrati og profesjonsbyråkrati så hadde de sine styrker og svakheter. Maskinbyråkratiet sørget for at de spesialiserte oppgavene kunne ivaretas på en effektiv måte, men fordi de regionale enhetene var fullsortementsleverandører ble de innenfor hvert område for små til å kunne dra full nytte av maskinbyråkratiets fordeler. Medarbeidere i profesjonsbyråkratiet ( innkjøpere, fagspesialister) ble også få, og kunne lett bli for fokusert på de faglige detaljene og slik gi ineffektive og negative bidrag. Faglig oppdatering ble også en utfordring pga små miljøer, selv om mye av opplæringen skjedde i eksterne fagmiljøer. I de geografisk plasserte divisjonsstabene jobbet medarbeidere med forretningsutvikling og ga verdifulle markedssignaler om utviklingsbehov inn til hovedkontoret, i tillegg til at en rekke ulike tiltak også ble implementert regionalt i hver geografiske divisjon ( region ). Kreativiteten blomstret i regionene. Men det var liten sentral styring av de regionale utviklingsmiljøene, noe som førte til at produksjonsmiljøer i ulike divisjoner med de samme arbeidsoppgaver etter hvert begynte å arbeide ulikt og med ulik effektivitet.

Fant noen trykkfeil i teksten - retter dette nå opp. {Mellomoppgave SOS6509v2009.pdf} {Mellomoppgave SOS6509v2009.doc}
Dette er arbeidssiden for 3 studenter i faget SOS6509 Organisasjonsutvikling i kunnskapsøkonomien ved NTNU våren 2009. Vi skal levere en gruppeoppgave med følgende innhold.
Omfanget 3500-5000 ord

Ferdig?
Da har jeg laget en pdf... den legges på wikien vår sammen med wordfil- og så blir pdf sendt videre.

Ferdig?
OK- jeg sjekker mailen fra deg :-)

Liste over aktuell litteratur, referanser og linker.
Vi kan legge inn fortløpende det vi finner og markere hva vi benytter i oppgaven underveis.
Referanser: LitteraturlisteReferanseliste:
Fagbøker:
- Clegg, Stewart, Martin Kornberger & Tyrone Pitsis (2005) "Menaging and Organizations" An Introduction to Theory and Practice; SAGA Publications London-Thouseand Oaks-New Delhi
- D.I.Jacobcen og Thorsvik, J. (2002) "Hvordan organisasjoner fungerer"; Fagbokforlaget, Bergen
- Davenport, Thomas H. & Prusak, Laurence (1998) " Working knowledge"; Harvard Business School Press, Boston, Massachusetts
Oslo, Tanum
- Jacobsen, Dag Ivar & Torsvik, Jan (2007) "Hvordan organisasjoner fungerer"; Fagbokforlaget, Bergen
århundrets organisasjon; Universitetsforlaget,Universitetsforlaget, Oslo
- Sørhaug , Tian (2004) "Managementalitet og autoritetens forvandling". Ledelse i en kunnskapsøkonomi; Fagbokforlaget, Bergen
Artikler og bokkapitler:

Ferdig?
Liv Kristin, jeg har gjort en del små rettelse i word dokumente. jeg har send dette på e-mail. Se en gang til!

hilsen meliha

{Mellomoppgave sos 6509v2009.doc} Fant noen trykkfeil i teksten - retter dette nå opp.
Dette er arbeidssiden for 3 studenter i faget SOS6509 Organisasjonsutvikling i kunnskapsøkonomien ved NTNU våren 2009. Vi skal levere en gruppeoppgave med følgende innhold.
Omfanget 3500-5000 ord

Ferdig?
Er word-fila ok nå?